Hvordan de politiske alliansene blir etter lokalvalget neste år vil bli spennende å se. Med et Frp i medgang og et KrF på velgerjakt kan det være grunn til å rope at aldri så lite varsko. For hva slags politikk vil det kunne gi oss?
Vi får noen tydelige signaler på hva vi kan ha i vente når Steinar Bergstøl Andersen fra Frp kaster seg inn i ordførerkampen med at han ikke vil gå i Pride-paraden, og samtidig at han vil ha full stopp i mottaket av flyktninger i Kristiansand i fire år.
Samtidig sier han at politikere skal jobbe for dem som sitter nederst ved bordet. Vi får håpe han og hans allierte heller vil følge opp et slikt utspill. For hvem sitter der? Det er vel nettopp den unge skeive som fortsatt er redd for å være åpen, familien som har flyktet fra krig, og mennesker som står utenfor fellesskapet og trenger å høre: Dere hører til her.
Derfor betyr Pride noe. Pride er ikke bare en parade, men en synlig markering av menneskeverd, frihet og retten til å være seg selv. Særlig på Sørlandet, hvor mange skeive fortsatt opplever at det er vanskelig å være åpen. Da er det ikke likegyldig om ordføreren står sammen med dem.
Mennesker skal ikke bare tolereres. De skal inkluderes.
Det samme gjelder flyktningene. Hvorfor skal svaret være å stenge døren? Hvorfor ikke heller spørre hvordan Kristiansand kan bli bedre på integrering og se ressursene blant menneskene som kommer hit?
En flyktning er ikke bare en person som trenger hjelp. Det er et menneske med erfaringer, kunnskap, kompetanse og drømmer – en kollega, nabo eller bidragsyter. Mennesker er mer enn kostnaden ved å bosette dem.
Her er det og nødvendig å rette blikket mot Kristelig Folkeparti. Dessverre ser det ut til at KrF forsøker å tekkes de samme velgerne som FrP ved å finne grupper det er politisk enkelt å legge skylden på. Dreiningen i KrFs politikk og retorikk nasjonalt gir lite romslighet overfor både skeive og flyktninger, og det er ingen grunn til å tro at KrF i Kristiansand og Agder vil fremstå annerledes.
Det er en farlig utvikling. Når kampen om velgerne blir viktigere enn kampen for menneskeverdet, kastes mennesker under bussen for politiske poeng. Minoriteter blir symboler, flyktninger kostnader og skeive del av en kulturkrig de aldri har bedt om å være med i. Det er ikke kristendemokratisk verdipolitikk. Det er populisme.
Integreringen må bli bedre og kommunen må bruke ressursene klokt. Men det er stor forskjell på å møte utfordringer med ansvarlighet og å møte mennesker med mistenksomhet.
En ordfører har ansvar for mer enn dem som føler seg hjemme. En ordfører skal også stå sammen med dem som fortsatt leter etter sin plass. Et inkluderende samfunn bygges ved å invitere mennesker inn – ikke ved å ekskludere.
Elisabeth Meling, partileder i Partiet Sentrum
Irene Solli, 1. nestleder i Partiet Sentrum