Dagrun Eriksen går til partiet Sentrum.

Da det sosiale hjertet til KrF ble tynnet ut, følte jeg meg ferdig med aktiv politikk. Helt til jeg så Geir Lippestad i Debatten og fant et politisk parti som står kompromissløst på Moria-barnas side. 

Denne uken ble det kjent i et intervju i Aftenposten at jeg har gått over fra KrF til det nye partiet Sentrum. Det har vært en lang prosess. Etter 20 år i aktiv tjeneste og med min herlige avslutning og bobilreise som kandidat for fantastiske Nordland i 2017, var jeg ferdig med politisk aktivitet.

Det er ikke til å legge skjul på at jeg var veldig skuffet over KrFs retningsvalg i 2018. Det ville etter min mening være en stor sjanse for at KrF ville fjerne seg som det ledende, og det eneste reelle sentrumspartiet, og bli et borgerlig parti. Jeg ville likevel, som medlem, gi partiet en sjanse og se hvordan de kunne klare å manøvrere i det krevende prosjektet og sette kristendemokratiske saker på dagsorden og få gjennomslag. Men med en regjering styrt fra ytre høyre ble dessverre skuffelsen innfridd.

Det sosiale hjertet til KrF ble tynnet ut i viktige saker. Samtidig som jeg var skuffa, var jeg også helt klar på at jeg ikke hadde noe ønske om å returnere til aktiv politikk. Gjennom mitt arbeid i gründerselskapet ContinYou som driver med velferdsteknologi, fikk jeg utløp for mitt engasjement for å bedre folks hverdag til trygge, frie og aktive liv. Når folk jeg møtte spurte meg om jeg ikke savnet politikken, svarte jeg: Jeg er takknemlig for mine 20 år, men er veldig ferdig med politikk. Det er en tid for alt, som det står i Skriften.

Samtidig var det noen saker som forundret og opprørte meg. Etter at FrP forlot regjeringen, valgte KrF å ikke forhandle en ny plattform. Alt de hadde gitt seg på i møte med FrP ble stående. Så selv om Frp ikke er i regjeringen nå, så styres likevel alt ut fra FrP.

En av sakene er situasjonen i Moria. Der sitter det familier og uskyldige barn som Norge snur ryggen til. Vedtaket om å hente 50 personer, HVIS 8-10 andre europeiske land gjør det samme, er helt på kollisjonskurs med det KrF jeg kjente: Å alltid ta lederansvar i møte med mennesker i nød, spesielt barn. Så kom brannen. Det Norge jeg vil være en del av, ville ha sluppet det vi hadde og stilt opp for barna våre der nede. Oppveksten i leiren var allerede forferdelig vanskelig. Nå står vinteren for døren i en nedbrent leir og svaret fra KrF var at nå skal vi hente de 50! De barna er enda ikke hentet selv om brannen var for over to måneder siden.

Da jeg så Debatten i starten av oktober om det nye partiet Sentrum, hørte jeg for første gang Geir Lippestad som kompromissløst stod på våre barn i Moria sin side. Da kjente jeg hvor mye jeg hadde savnet et slikt engasjement fra politikerne i dette landet! Det gjorde meg nysgjerrig på hva mer Sentrum står for. På partiets side så jeg sak etter sak som engasjerte. «Leave no one behind» er en av overskriftene, og her fant jeg utløp for mitt engasjement for at flere mennesker skal inkluderes. Det er mange som strever i møte med systemer, holdninger og barrierer. Kampen for samfunnet vårt og vår felles fremtid er helt avhengige av oss alle, at vi skal få høre til, bruke våre ressurser og få hjelp når motbakker blir for tunge. Geir Lippestad har skrevet ei bok med tittelen «Et større vi» og den oppsummerer på mange måter Sentrums prosjekt. Ikke oss og dere – VI.

Sammen med det sosiale står Sentrum for en aktiv og bærekraftig næringspolitikk. Som jeg skrev, har jeg i min jobb fått følge gründere på tett hold. Når folk sitter med kunnskap og kompetanse til å være med å gjøre noe med mennesker og samfunnets utfordringer, burde samfunnet heiet og støttet dem. Istedenfor er det en evig kamp mot, og ikke sammen med, det offentlige.

En av sakene jeg måtte tenke grundig igjennom var menneskelivets første fase. Abortsaken er vanskelig, og det er en krevende sak for samfunnet vårt. Gjennom mine mange år i politikken har jeg vært vitne til harde fronter som ikke leder til annet enn stillstand. Sentrums stiftere slår fast at de respekterer dagens abortlov, men vil arbeide aktivt for å redusere antall aborter og uønskede graviditeter. Jeg har landet på at det er ikke alltid at prinsippstandpunkt oppnår resultater. Jeg tror ikke et mindretallsstandpunkt om forbud og lovregulering oppnår resultater. Jeg tror vi må mer helhjertet se på hvorfor vi har så mange uønskede graviditeter og hva vi kan gjøre av tiltak for at flere skal ønske å bære frem barnet. Og det er vel egentlig det samme KrF gjør, ved å styre på dagens abortlov og ikke foreslå å oppheve den.

Noen av de sterkeste inntrykkene jeg har fått, er fra foreldre som har fått et barn med en funksjonshemming og med tårer forteller hvor vanskelig det er å få den støtten og hjelpen de trenger for at deres barn skal bli inkludert. Jeg skulle ønske at kampen for det fødte liv gjør at foreldre kan se andre foreldre i øynene å si: slapp av, dette kommer til å gå bra. Samfunnet vil stå sammen med deg om å gi barnet ditt alle muligheter. Vi er langt fra dette nå.

Visste du at hele 85% av unge mellom 18-24 år med utviklingshemming står uten jobb eller dagtilbud? Og alle vi som har hatt gleden av å treffe på noen av de heldige som er i jobb og aktivitet, ser hvilken tilfredsstillelse det gir å ha noe å gå til. Det er det Sentrum vil jobbe for: Leave no one behind. Det er et større vi.