Av: Geir Lippestad, leder partiet Sentrum og Hilde Opoku, bærekraftsrådgiver
Bærekraftsmålene er mer enn en pin og pynt på jakkeslaget for ministere. Norge må bli like flinke på hjemmebane som på bortebane.
FNs bærekraftsmål representerer innspurten på en global prosess som skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stanse klimaendringene innen 2030. Det hele begynte med Brundtlandrapporten i 1987. Vi var også aktive i forhandlingene om de 17 bærekraftsmålene i 2015.I dag har vi en høy stjerne for vårt arbeid internasjonalt gjennom mange år.
Året 2020 ble sparket i gang med statsministers nyttårstale hvor hun brukte tid på å tale om hvor viktige målene er. Erna Solberg er «co-chair» for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, som skal øke kunnskap og bevissthet om målene og sikre framdrift i alle land.
I forrige uke la Riksrevisjonen fram sin rapport om Norges oppfølging på hjemmebane. Resultatet var ikke overraskende, men likefult pinlig. Norges innsats så langt står til stryk her hjemme med karakteristikken «sterkt kritisk» fra revisjonen. Kritikken går først og fremst på manglende konkretisering av hva delmålene krever av norsk innsats, integrering i budsjettprosessen og koordinering og rapportering til Stortinget om status og framdrift. Dette er viktige hensyn å ta når regjeringen nå skal lage en ny handlingsplan for bærekraftsmålene.
2020 skulle være starten på handlingens tiår «Decade of Action» for å nå målene i alle land, ifølge FN. Pandemien har dessverre satt mange land flere tiår tilbake i sin utvikling. Dette gjør arbeidet med å nå målene viktigere enn noen gang tidligere. De nordiske land har stått for gode bidrag i dette krevende året.
En av grunnene til at hjelpen har fungert, er at flere land i sør har fått på plass planverk, infrastruktur og rapportering på målene. Her har Norge mye å lære, ikke minst fra statsminister Solbergs kollega i FNs pådrivergruppe for målene – Ghana’s president Akufo-Addo.
For land i det globale sør handler bærekraftsmålene særlig om å styrke offentlige institusjoner som kan sikre innbyggernes velferd. Ved å bygge solide skattesystem, inkludere uformell jobbsektor i formelle rettigheter og plikter. Målet er at landene i sør ikke skal være avhengig av bistand utenfra.
Bærekraftsmålene representerer et paradigmeskifte for hvordan vi jobber med bærekraftig utvikling. Nå har alle land et felles ansvar for å nå målene, også for klima og miljø. I tillegg setter Paris-avtalen og den kommende avtalen for biologisk mangfold rammer for målene.
Partiet Sentrum har nå startet arbeidet med å utvikle vårt første partiprogram., V i bygger all vår politikk nettopp på FNs bærekraftsmål og menneskerettighetene. Dette har vi til dels blitt latterliggjort for – fordi dette er noe «alle» er enige om. Riksrevisjonens rapport viser noe annet. Blant annet at det ikke er utarbeidet nasjonale delmål. Partiet Sentrum har allerede satt i gang en prosess for å operasjonalisere de av de 169 delmålene som er relevant i en norsk kontekst til konkrete politiske tiltak som vi vil innarbeide i vårt program.
Men vi gir oss ikke der. Vi mener bærekraftsmålene må innarbeides i landets langtidsplaner, perspektivmeldinger og statsbudsjett. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har siden januar hatt ansvar for å koordinere 11 departementers arbeid. Men fortsatt finnes ingen helhetlig plan for hvordan målene skal gjennomføres i Norge. Vi venter i spenning på den nasjonale handlingsplanen. Og allerede til sommeren skal Norge melde tilbake til FN hvordan vi ligger an.
I vårt innspill til regjeringens høring om en nasjonal handlingsplan, har Partiet Sentrum spilt inn at hovedansvaret må legges til finansdepartementet. Dette for å sikre integrering i budsjettprosesser og innarbeidelse i sentrale langtidsplaner. Vi mener at ansvaret for gjennomføringen av bærekraftsmålene er så overordnet at det ikke kan legges ikke til et sektordepartement. Da får vi ikke til den koordinering og integrering imot de andre departementene, næringsliv og frivillighet som er nødvendig for å lykkes med arbeidet.
Vi trenger et strukturert kart, som viser ansvarsfordelingen i samfunnet for å nå målene. Kommunene har etter Rio-konferansen i 1992 kastet seg ut på det globale dansegulvet. Kommunesektorens organisasjon (KS) koordinerte da som nå en prosess hvor kommunene forplikter seg til handling. Det gjøres også et viktig forarbeid i skolen for å sikre at lærere og pensum er rigget for det nye tverrfaglige satsningsområdet «Bærekraftig utvikling».
Vi må involvere næringsliv og frivilligheten på mer systematisk vis, og ikke minst det politiske Norge.
Partiet Sentrum er nå på god vei til å bli et politisk parti og stille til stortingsvalget neste år. Vi vil bidra til å holde debatten om bærekraftsmålene levende, og sikre at målene integreres i alle Norges planer og budsjetter.
Bærekraftsmålene er mer enn en pin og pynt på jakkeslaget for ministere. Det er på tide med en ordentlig offentlig debatt om hvordan Norge skal nå målene på hjemmebane.
Tar du ballen, Nikolai Astrup?
