Lytt til den allmenne rettsfølelsen, juster kursen

Av: Geir Lippestad, leder Partiet Sentrum

Fungerer lovene våre etter intensjonen når resultatet er at Mustafa kastes ut av landet?

Justisdepartementet har de siste åtte årene blitt styrt av FrP og Høyre, og vi har sett en utvikling av en strammere og mindre human asyl- og innvandringspolitikk. Historien til Mustafa er dessverre ikke enestående. Det er ikke første gang barnets beste taper i møtet med innvandringsregulerende hensyn. Det har vært en gjentagende utfordring at hensynet til barnets beste ikke tillegges nok vekt. Vi har sett det i sakene til de lengeværende barna, de enslige mindreårige, og i de mange utvisningssakene der barn har blitt fratatt sin mor eller far.

I 2014 grep Stortinget inn i behandlingen av lengeværende barn, og i 2017 i sakene til enslige mindreårige asylsøkere. Forvaltningens praksis var strengere enn hva stortingsflertallet ønsket. Etter å ha blitt kjent med konsekvensene av manglende vekting av barnets beste i disse sakene, mente lovgiver det var nødvendig å justere forvaltningens praksis.

Jeg mener Mustafa er en ressurs for Norge, ikke en byrde. De innvandringsregulerende hensyn ikke er like viktige som de menneskelige hensyn og hans sin tilknytning til Norge og Asker.

Partiet Sentrum mener at Norge trenger en mer human asyl- og innvandringspolitikk. Vi trenger en utlendingsforvaltning og politisk styring som fremmer mer humanitet. Dette ikke minst for å overholde menneskerettighetene, men også for vi er alle en del av den samme menneskehet, med en iboende verdighet for ethvert menneske. Selv om Mustafa nå har fylt 18 år, er vilkårene for opphold på humanitært grunnlag oppfylt. Gutten som kom til Norge da han var 5 år, må få bli her og fullføre videregående.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), flere politikere og sivilsamfunn har engasjert seg for at Mustafa skal få bli i Norge. UNE har etter alt å dømme feilvurdert saken.

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 3, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn. Det gjelder også i utlendingssaker. I saken til Mustafa har hensynet til barnets beste tapt for innvandringsregulerende hensyn.

UNE har rett i at innvandringsregulerende hensyn kan vektlegges i vurderingen. I utlendl. § 38 fjerde ledd står det at: «Ved vurdering av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder a) mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, b) de samfunnsmessige konsekvensene, c) hensynet til kontroll, og d) hensynet til respekten for lovens øvrige regler».

Innvandringsregulerende hensyn er hensyn som kan føre til negative virkninger for staten dersom det innvilges opphold. Negative virkninger er dermed følger som ikke vil være til gagn for samfunnet fordi det for eksempel vil kunne føre til en massiv innvandringsøkning. Negative virkninger kan også være virkninger som utgjør en fare for den øvrige befolkningen. Likebehandlingsprinsippet medfører at en avgjørelse om opphold vil ha betydning for andre liknende saker.

De samfunnsmessige konsekvensene retter seg mot hvilke utlendinger staten ikke ønsker å gi adgang til. Det kan nektes adgang for utlendinger som vil utgjøre en fare eller byrde på samfunnet. Det kan være utlendinger som har en kriminell fortid, eller som vil utgjøre en stor belastning for det norske helsevesen. Hensynet i bokstav c) omhandler myndighetenes ansvar for å undersøke hvilke forhold utlendingen vil returnere til. Myndighetene har ikke mulighet til å drive kontroll med utlendingens muligheter for bolig, jobb, familie og annet nettverk i hjemlandet.

Dersom de menneskelige hensyn eller utlendingens tilknytning til riket er sterk, må de innvandringsregulerende forhold også være sterke for å kunne være avgjørende. Utlendingens behov for få bli i landet, og Norges behov for å ha en kontrollert og begrenset innvandring må vurderes opp mot hverandre. Utlendingsmyndighetene kan velge om de vil legge vekt på innvandringsregulerende hensyn, men at de ikke har en plikt til det.

I saken til Mustafa bør menneskelige hensyn til en gutt som har bodd nesten hele livet i Norge og som selv ikke har gjort noe galt, veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn. Det forventer jeg av både Justisdepartementet og UNE.

Hvis Sentrum blir valgt inn på Stortinget i valget neste år, er dette et området vi vil ta tak i. Det må bli slutt på at innvandringsregulerende hensyn trumfer barns beste og menneskelige hensyn. Hadde Sentrum fått bestemme, hadde både lovverk og politiske signaler gjort at Mustafa aldri ville risikert utsendelse.