Et livssynsåpent parti på vei mot et inkluderende samfunn.

Tekst: Irene Solli, nestleder i Partiet Sentrum og fylkesleder i Partiet Sentrum Agder

Aftenposten har i påsken laget en sak om Partiet Sentrum og vår leder Geir Lippestad. Avisen har klinket til med fete typer og spisse formuleringer. Fremstillingen har fått mange til å reagere. Den oppfattes som fjernt fra det vi faktisk er. Nå hiver Fædrelandsvennen seg på. Og koker suppe på Aftenpostens spiker.

Det er godt vi blir minnet om at vi leser en leder som uttrykker en mening. Og ikke en opplest og vedtatt sannhet.

For Partiet Sentrum har verken strøket kristne eller gode verdier. Vi har heller ikke endret vårt ståsted eller våre inspirasjonskilder eller blitt utydelige i regjeringsspørsmålet.

Vi er et livssynsåpent parti, der alle, uansett tro og livssyn kan bidra i politikken. Det er etterlengtet og grunnleggende for å kunne lykkes i å bygge et multikulturelt og multireligiøst samfunn inn i en ny tid. Vårt verdisett er hentet fra den europeiske humanismen, verdier som vi finner igjen i ulike religioner og livssyn og som forener oss i felles mål. I møtet med andre erfarer vi at den kristne majoritet ikke har suveren enerett til disse verdiene. Vi er det første partiet som forsøker å finne frem til et livssynsåpent fundament, og gjennom dette opplever vi å lykkes med å fremme mangfold og inkludering i eget parti.

Plassen i det politiske sentrum er ikke trang. Plassen er faktisk helt ledig, og Partiet Sentrum trengs i norsk politikk. Frustrerte velgere finner tilhørighet hos oss. For den nye stortingsperioden kommer det ingen andre signaler enn at Ernas drøm fortsatt er firkløveret H-Frp-V-KrF. Og småpartiene med KrF i spissen er stadig like fornøyde med samarbeidet de har hatt med Frp. Dermed ser det ikke ut for at det vil bli trangere i sentrum med det første.

I sentrum kjemper vi for saker som andre partier har lite fokus på:

Vi reiser oss til kamp mot utenforskapet i samfunnet. Utenforskap er av mange definert som vår tids største utfordring. Mange opplever utenforskap i dag. Det kan være relatert til oppvekst, skole, fritid, utdanning, helse, jobb eller sosialt liv. Opplevelsen av utenforskap skiller ikke mellom folk. Den treffer uansett stilling, inntekt, etnisitet, funksjonsevne, geografi eller religion. Kampen mot utenforskap må tas konkret på mange ulike felt for at vi skal lykkes, som f.eks innenfor helsepolitikk, boligpolitikk, økonomisk fordeling og skole. Vi vil ha mer en bare ord om et varmere samfunn – vi ønsker en ny kurs som bygger ned forskjeller. Forskjeller skaper avstand mellom oss.  En avstand vi ikke har plass til.

Vi ønsker å se Norge gjenoppta sin viktige rolle som human stormakt og pådriver i utviklingsarbeid. Det siste året har så tydelig vist oss at vi står i relasjon til hverandre og som nasjoner, og vi kan ikke lukke grensene verken for folk eller pandemier. Det holder ikke å klappe oss på skuldra over at vi avstår vaksinedoser til «fattige» land. Vi må være med å vedta unntak i patenteringsregler slik at de «fattige» landene selv kan være med å produsere egne vaksiner. Da snakker vi bærekraftig utvikling, rettferdig fordeling og sosial rettferdighet.

Vi vil ta opp kampen mot populistiske og innvandringskritiske strømninger. 50 er langt fra nok – og vi har ikke nok med oss selv. Norge må stille seg i front for europeisk og internasjonalt samarbeid som gjør at mennesker i nød og på flukt kan finne trygghet og et sted å skape en fremtid. Det holder ikke å stille seg bakerst i rommet og vente på at alle andre gjør mer før oss. Vi må sørge for et ordskifte som ikke skaper fiendebilder, men som gir oss et virkelighetsbilde. Foreldre og barn som flykter fra krig og utrygghet over åpent hav er ikke lykkejegere. Da handler det ikke om å være liberale, men om å være humane.

Vi er det første partiet i Norge som har en plattform fristilt fra gamle ideologier og tankesett. Vi bygger vår politikk på menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene utfordrer oss på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Dette har Norge forpliktet seg til. At vi trenger konkrete og målrettede planer for dette er åpenbart for alle. Ikke minst er mange næringer selv allerede langt inne i et skifte med tanke på energibruk og alternative energikilder.

Vi må som nasjon følge med i utviklingen, og ikke bli et nytt KODAK som brenner inne med produkter ingen lenger etterspør, les: oljen. Våre ledende politikere må ta grep og sikre infrastruktur og rammebetingelser som gir forutsigbarhet og muligheter for både offentlig og privat initiativ til omstilling. Da viser vi handlekraft og oppnår bærekraft.

*

(Innlegget stod også på trykk i avisa Fædrelandsvennen 12. april 2021)

Partiet Sentrum går en spennende tid i møte. Vi lytter til hverandre og skaper forandring. Entusiasmen vi opplever fra folk over hele landet har gjort at vi har nådd milepæl etter milepæl. Helt fra lansering i september til 8000 signaturer og nå valglister i samtlige valgdistrikter.

Engasjementet gir grunn for å forvente overraskelser på valgdagen i september.