Det er på tide med en ny regjering som anerkjenner at rasisme kan skape varig utenforskap. Og at det er en av vår tids største sosiale utfordringer.
Rasisme kommer til uttrykk på ulike måter. Erfaringen med 22. juli viser oss at ekstreme ideologier kan skape dype skiller mellom mennesker. Den mer hverdagslige rasismen kommer til uttrykk gjennom holdninger og handlinger der mennesker med en gitt hudfarge eller etnisitet ilegges bestemte egenskaper. Slike forutinntatte holdninger fører til forskjellsbehandling og diskriminering. Felles for de ulike formene for rasisme er at enkeltmennesker reduseres til representanter for en gruppe, basert på sitt utseende eller sin etniske bakgrunn.
Hvilke erfaringer har vi med rasisme i Norge?
TV2 dokumenterte at Nate Kahungu og Helene Spilling mottok drapstrusler da de opptrådte sammen i programmet Skal vi danse. – En hvit jente skal ikke danse med en svart gutt, var beskjeden de fikk. Grace Bullen fikk høre at hun ikke trenger å synge nasjonalsangen, fordi den angivelig ikke er hennes. Hun ble videre spyttet etter da hun hadde på seg i bunad og ble fortalt «det du har på deg, tilhører deg ikke». Leo Ajkic beskriver at “når jeg gjør noe positivt, så er jeg norsk. Om jeg gjør noe negativt, blir jeg påminnet om at jeg er utenlandsk. Jeg er bosnier når jeg gjør noe galt. Da er det min bosniske bakgrunn som har skylden”.
Da Faten Mahdi Al-Hussaini skulle lede programmet «Faten tar valget», kom det inn over 6000 klager til NRK fordi hun hadde hijab, noe som var ny rekord – og det før programmet i det hele tatt hadde blitt vist på TV. «Hun bør skytes», sto det i kommentarfeltet, kun fordi hun hadde på seg et plagg.

Jamal Sheik, Partiet Sentrum
Jamal Sheik har i snart to år drevet Instagram profilen Rasisme_i_Norge og skapt et rom for å komme fram med erfaringer med rasisme. Profilen har over 30 000 følgere og over 500 innlegg som dokumenterer rasisme. Altså langt over antall registrerte saker hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Nylig meldte han seg inn i Partiet Sentrum fordi han mener de politiske partier nå må ta et større tak i denne utfordringen.
Erfaringer med rasisme skaper mange negative effekter for den som blir utsatt for det. Manglende tilhørighet kan skape fravær av håp og fremtidstro, og tappe motivasjon for skolegang og et aktivt arbeidsliv.
Så hvordan kan vi ta nye grep for å bekjempe rasisme og et voksende utenforskap?
- Vi må sette pedagogiske ledere i barnehager og skole i stand til å stoppe rasistisk motiverte holdninger og handlinger ved å gi dem gode verktøy til å bekjempe disse.
- Vi bør gå dypere til verks med holdningsarbeid i alle deler av befolkningen, blant annet ved å styrke arbeidet med normkritikk.
- For at alle skal kjenne seg trygge på at de har de samme muligheter på vei inn i arbeidslivet, må vi styrke diskrimineringsvernet. Vi må sikre mangfoldskompetanse i alle mellomstore og store selskaper, samt i offentlige etater, råd og utvalg.
- Vi må skape flere arenaer der folk kan møtes på tvers av ulike gruppetilhørigheter, der man kan dyrke den åpne og fordomsfrie samtalen. Avstanden mellom mennesker i Norge kan være stor, både kulturelt og økonomisk. Gjennom dialog lærer vi at mangfold og forskjellighet ikke er en trussel, men en berikelse som er avgjørende for at vi lykkes som samfunn.
- Vi må gi kommunene verktøy og en nasjonal veileder om hvordan forebygge og håndtere rasisme i lokalsamfunnet.
- Vi må øke støtten til organisasjoner som arbeider med antirasisme og innføre organisasjonsforbud mot nazistiske grupperinger.
- Mennesker med minoritetsbakgrunn opplever å bli stoppet av politiet tilfeldig og uten grunn. Vi trenger en ordning der alle som blir kontrollert av politiet, skal få en kvittering som et bevis på kontrollen. Der skal bakgrunnen for kontrollen oppgis.
- Hatkriminalitet sender et terroriserende budskap til alle med de samme egenskapene om at «det kunne være deg». Derfor må vi styrke politiets innsats mot hatkriminalitet. Det trengs en mobilisering slik at flere anmelder rasistiske handlinger og ytringer.
- Politiske partier må i større grad speile mangfoldet i befolkningen. Majoriteten skal ikke beskrive minoriteters virkelighet.
- Vi vil bidra til bevisstgjøring av språk, fordi de skaper holdninger, verdier og narrativer. Det går en grense for ytringsfriheten ved hatefulle ytringer. Ytringsfrihet innebærer også et ytringsansvar.
Norge trenger en ny regjering som setter rasisme høyt på dagsorden.
Tekst

Teksten stod først på trykk i Klassekampen 22.07.21
Kristin Walstad
1. nestleder Partiet Sentrum og 1. stortingskandidat Akershus
Vekst
Partiet Sentrum er inne i en fase med fokus på bygging av organisasjon i hele landet. Vi har fortsatt medlemsvekst og våren 2022 holdes fylkesårsmøter i alle fylker. Landsmøtet 2022 holdes den 28.-29. mai 2022 i Oslo.
VÅR ADRESSE
Partiet Sentrum
c/o Advokatfirmaet Lippestad AS
Sehesteds gate 6
0164 Oslo
Kontakt oss
Bli medlem
Gå til medlemsregistrering.
Gi en gave
VIPPS #647004
Send en e-post til regnskap@partietsentrum.no
Alle andre henvendelser
hei@partietsentrum.no