Kjære landsmøte,
Aller først vil jeg si: Det er utrolig hyggelig at såpass mange bruker helgen sin på landsmøtet vårt. Vi er inne i en alvorlig tid i Europa, så det er en stor oppmuntring å være med akkurat dere denne helgen.
Jeg har lyst til å starte med å snakke om Russland invasjon av og angrep på Ukraina. Et angrep som var et klart brudd på folkeretten og fullstendig uakseptabelt. Heldigvis har det politiske Norge stått samlet – på tvers av partier – til støtte for Ukraina.
Krigen i Ukraina har ført millioner av mennesker på flukt. Ikke siden 2. verdenskrig er så mange barn blitt drevet på flukt på så kort tid. For fire uker siden levde ukrainske barn et vanlig liv med skole og barnehage. Nå flykter altså 1 million barn fra krigen i Ukraina. Det er over halvparten av alle som er på flukt.
Og vi i Unge Sentrum har vært på tydelig på at Norge må stille opp og ta imot flyktninger fra Ukraina. Sist gang det var krig i Europa var den blodige konflikten i Bosnia på 90-tallet. Da tok Norge imot tusenvis av flyktninger. Nå er det igjen tid for å stille opp. De humanitære konsekvensene av krigen i Ukraina har vi allerede sett at er enorme.
Men vi kan ikke glemme alle andre mennesker som er på flukt selv om det nå er krig i Europa. Det blir etter min mening dobbeltmoralsk. Et eksempel på det er Sylvi Listhaug har tatt til ordet for at Norge må ta imot en betydelig mengde flyktninger fra Ukraina, samtidig som hun ønsker full flyktningstans fra resten av verden. Å sette flyktninger opp mot hverandre på denne måten er utrolig skadelig. Hvor var Listhaugs engasjement for å hjelpe mennesker i nød når Moria-leiren brant ned?
Solidariteten for mennesker på flukt kan ikke stoppe ved Europas grenser. Over 80 millioner mennesker var på flukt i verden før Russland angrep Ukraina. Disse 80 millioner menneskene har et like stort hjelpebehov nå som for tre uker siden.
Lidelsen og nøden er i utgangspunktet like stor for mennesker som er på flukt, uansett om det er Afghanistan eller Ukraina en har flyktet fra. Jeg synes det er vanskelig å forstå de som ta til ordet for å hjelpe flyktninger fra det ene kriserammede landet, men ikke det andre.
At Norge stiller opp og tar i mot flere tusen kvoteflyktninger burde ikke være unntaket nå når det er krig i Ukraina. Det burde vært normalen i utgangspunktet.
I tillegg opplever både voksne og barn av ikke-ukrainsk opprinnelse å ikke få krysse grensen til Polen for å søke om beskyttelse. Samtidig krysser flyktninger av europeisk opprinnelse grensene enkelt. Det er rasisme satt i system og et klart brudd på flyktningkonvensjonen. Sånn kan vi ikke ha det.
Det er ikke bare flyktningpolitikk som har blitt aktualisert av krigen i Ukraina. Sikkerhetspolitikk har også virkelig blitt satt på dagsorden. Aldri før har støtten i den norske befolkningen vært så stor for NATO som den er nå. Nær 96 prosent vil beholde Norges Nato-medlemskap i følge en nylig utført TV2-måling. Likevel stemte over 12 prosent på partier som er mot NATO ved forrige valg. Her er det virkelig rom for Sentrum å markere seg fremover – vi sier tydelig ja til norsk NATO-medlemskap og ja til internasjonalt samarbeid.
Faren for atomkrig har i nyere europeisk historie aldri vært så reell som nå. Og selv om det mest sannsynlig ikke blir noe atomkrig, er det et stort faresignal at Putin har hevet atomberedskapen. Norge er nødt til å gjøre mer for å få en slutt på atomvåpen i verden. Å signere FNs atomvåpenforbud ville vært en nødvendig og god start på dette arbeidet.
Krigen og frykten for atomvåpen er ikke den eneste krisen som henger over oss. Vi har også en klimakrise vi stadig ser mer og mer konsekvensen av. For et par ukers tid siden kom FNs klimapanel med en ny delrapport som understreker alvoret i klimakrisen. Rapporten viser at menneskeskapte klimaendringer har ført til store skader for både naturen og menneskeheten. Vi trenger offensiv klimahandling nå.
Det betyr satsing på kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Det betyr en omlegging til et grønnere skattesystem. Det betyr flere incentiver og støtteordninger som gjør det enklere å velge grønt. Det betyr fokus på redusert forbruk og gjenbruk. Det betyr omlegging til sirkulærøkonomi. Det betyr ansvarliggjøring av bedrifter som forurenser.
Det betyr også en utfasing av olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel og i stedet en massiv satsing på fornybar energi. Og her svikter virkelig regjeringen. I regjeringsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår de fast at norsk petroleumsindustri «skal utvikles, ikke avvikles (…) Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.”.
Dette er ikke bare et svik mot klimastreikerne, men også i strid med anbefalingene fra FNs generalsekretær. Han mener alle land må slutte å lete etter kull, olje og gass for å stoppe klimakrisen. Hvorfor lytter ikke Støre og Vedum?
En kan spørre seg hva slags forskning og øvrig beslutningsgrunnlag Støre og Vedum legger til grunn for klimapolitikken de nå vil føre. FNs klimapanels hovedrapport som kom forrige høst, viser en økning i ekstremvær over hele kloden. Rapporten viser at hetebølgene blir sterkere, regnskyllene mer intense og orkanene kraftigere. I tillegg er koblingen mellom ekstremvær og klimaendringene tydeligere enn noen gang.
Den samme rapporten viser også at det fortsatt er mulig å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Men da trenger vi en offensiv klima- og miljøpolitikk nå. Og her svikter Støre-regjeringen, kraftig. Vi trenger full stans i all ny oljeleting og en sluttdato for olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Vi må gradvis fase ut olje og gass gjennom en 15-årsperiode og satse på fornybar energi i stedet. Klimasaken trenger Sentrum på Stortinget, og i kommunestyrer og bystyrer rundt omkring i landet.
Når vi startet partiet for halvannet år siden visste vi lite om hva vi hadde i vente. Et nytt politisk parti – som hadde mer enn en sak i fokus – har ikke vært dannet på lang tid i Norge. Det eneste vi visste var at vi kom til å ha alle strukturene mot oss – ikke en eneste krone i statsstøtte, motstand fra andre partier og de som allerede hadde makten, ignorering fra media og usikkerhet fra velgerne. Det skal mye til å lykkes som et nytt parti i Norge.
Likevel klarte vi på første forsøk å få nesten 8000 stemmer, tilsvarende 0,3%. Mindre enn vi hadde håpet på, mer enn vi kunne forvente. På en meningsmåling i VG forrige uke fikk vi 0,6% – en dobling fra valgresultatet selv om vi ikke har vært veldig synlig siden da. Det sier noe om potensialet vårt – og det skal vi klare å utløse sammen frem mot neste lokalvalg.
Noe av det som gir meg aller mest håp for på partiet er alle de fantastiske personene som bruker fritiden sin på partiet vårt. For et par uker siden hadde jeg en veldig hyggelig prat med Andre og Winnie Sofie i Vestfold og Telemark Unge Sentrum, som sitter i styret der sammen med Benjamin. Vi snakket om hva de kan gjøre som fylkeslag og enkeltpersoner for å få Unge Sentrum til å vokse.
Og det vi kom frem til får være mine oppfordring til alle dere som er her i dag:
- Gå ut på gaten og heng opp plakater om Unge Sentrum
- Planlegg en stand på en skole, et kjøpesenter eller et annet lokalt samlingssted
- Skriv et leserinnlegg i lokalavisen om hvorfor du er engasjert i Sentrum
- Legg ut et innlegg på Facebook om hvorfor du er med i Sentrum
- Fortell vennene dine, klassekameratene, studievenner eller kollegaene om oss
Jobben for å overbevise folk om at Sentrum trengs i norsk politikk den må vi gjøre nå.
Jeg har for eksempel en godteskål med Sentrums-drops stående fremme hver gang jeg har besøk. Det blir alltid en samtaleåpner for å kunne snakke om Sentrumspolitikk.
Kjære partivenner,
Potensiale til partiet vårt er enormt.
Jeg tror det finnes mange velgere som er glad for at Jonas Gahr Støre er statsminister, men som synes Norge gjør alt for lite for å stoppe klimakrisen.
Jeg tror det finnes mange velgere som ønsker at kampen for minoriteters rettigheter løftes høyere, men som også er opptatt av internasjonalt samarbeid – og ser viktigheten av NATO og EØS-avtalen.
Jeg tror det finnes mange velgere som ser viktigheten av fornybar energi og klimasatsinger, men som også vil at det skal være gode kår for landbruket og distriktene.
Jeg tror det finnes mange velgere som ønsker gode kår for næringslivet, men også ser verdien av et flerkulturelt samfunn og ønsker liberal og raus asylpolitikk.’
Jeg tror det finnes mange velgere som er opptatt av det skal være rom for å tro i samfunnet vårt, men også blir provosert over hvordan kronisk syke og funksjonshemmede så ofte stiller sist i køen i samfunnet vårt.
Kommunevalget om halvannet år er der Partiet Sentrum virkelig skal gjøre vår inntreden i norsk politikk for alvor. Inn i fylkesting, inn i kommunestyrer, inn i bystyrer.
Fordi vi trenger et parti som setter kampen mot utenforskap først. Takk!
