I lys av den senere tids hendelser med koranbrenning i Sverige og Danmark, ønsker Partiet Sentrum å ta avstand fra slike handlinger.

Politiske, verdimessige og religiøse syn skal ikke være fritatt for kritikk, og skal kunne diskuteres fritt under vern av ytringsfriheten. Angrep av religiøse skrifter i en kontekst av angrep på minoritetsgrupper bør imidlertid klassifiseres som hatytring. Partiet Sentrum mener aksjoner med koranbrenning begått av aktører med en tydelig og hatpreget agenda mot muslimske minoriteter i landet, også bør rammes av lovverk mot hatefulle ytringer. Brenning av Koranen i kontekst med hatefulle ytringer bør etterforskes av politiet som brudd på straffelovens paragraf 185 på lik linje med brenning av prideflagg.

Muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge har vært utsatt for terror og trusler. Å tillate handlinger som tydelig utføres for å samle hat mot slike grupper gruppen, innebærer å akseptere at de utsettes for en særlig fare. Som minoritet har de behov for og rett til beskyttelse. Den beskyttelsen må også dreie seg om hatefulle ytringer, inkludert der brenning av koranen og andre hellige skrifter er en del av dette.

Vedtatt enstemmig av sentralstyret i Partiet Sentrum 7. august 2023

Partiet Sentrum ser at inflasjon og økte priser i det siste har resultert i større sosiale forskjeller. Mange barn og unge mister muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, og dårlig økonomi begrenser livskvaliteten for mange samfunnsgrupper. Partiet Sentrum ønsker å jobbe for å over tid innføre et kostnadsfritt busstilbud i Norge. Dette er både et sosialt og klimamessig tiltak.

Et kostnadsfritt busstilbud vil oppmuntre flere til å reise kollektivt, føre til mindre slitasje på vegnettet samt redusere klimagassutslippene. Dette vil også redusere trussel- og voldshendelser mot bussjåfører, da billettering har vært en kilde til konflikt. Mange steder har samtidig kostnadene ved innkreving av billettinntekter blitt så høye at de ikke lenger er økonomisk forsvarlige – dermed er allerede de offentlige subsidiene vesentlige.

Innføringen av et kostnadsfritt busstilbud må skje gradvis, med økt kapasitet for å møte etterspørselen fra nye passasjerer og justerte anbud for å dekke de økende behovene

Partiet Sentrum vil:

• arbeide for en gradvis innføring av et kostnadsfritt busstilbud i Norge, for å redusere økonomiske forskjeller, fremme en mer bærekraftig infrastruktur og øke tilgangen til kollektivtransport
• fremme investeringer i økt kapasitet og infrastruktur for å møte økende etterspørselen etter kollektivtransport
• støtte lokale initiativer og pilotprosjekter for kostnadsfri kollektivtransport, for å evaluere effektiviteten og bærekraften av tiltaket
• sikre en rettferdig finansieringsmodell for et kostnadsfri busstilbud, innbefattet eventuelle statlige subsidier og omfordeling av ressurser fra veg- til kollektivtransport

Vedtatt på Landsmøte i Partiet Sentrum, 30. april 2023.

Livet i norske fjorder har endret seg dramatisk de siste årene, på grunn av klimaendringer og betydelig menneskelig påvirkning. Torsken er borte, koraller dør. Studier viser økt algeoppblomstring, tilslamming og stadig flere døde soner med livløst vann. Utfordringene i norske fjorder er blant annet knyttet til havbruk, høy befolkningstetthet, utslipp fra landbruk og industri, fornybar energi, overfiske og gruvedrift.

Oslofjorden er et alvorlig eksempel på en fjord der forholdene er blitt dramatisk forringet de siste 20 årene. Det er mange grunner til at det er slik, men ansvaret ligger alltid på toppen. Livet i Oslofjorden har blitt gradvis borte, fordi vi har manglet ledere som har vist evne og vilje til å gå foran – og som fortsatt den dag i dag mangler vilje og evne til å stille tydelige krav.

Livet i Norske fjorder må reddes, og da må man ta drastiske grep nå.

Partiet Sentrum vil:

• styrke eksisterende miljøkrav og innføre nye, strenge reguleringer for utslipp fra landbruk, havbruk, industri og andre kilder som påvirker marine miljøer
• pålegge nødvendige tiltak og reguleringer for å redusere plastavfall og annen forsøpling i marine miljøer, og styrke innsatsen for å rydde opp i eksisterende avfall og forurensning
• styrke miljøopplæringen og bevisstgjøringen blant befolkningen og lokale myndigheter, samt integrere det i skoleverket, for å redusere forurensningen og øke engasjementet
• opprette marine verneområder, for å bevare det biologiske mangfoldet samt verne sårbare arter og økosystemer

Vedtatt på landsmøtet i Partiet Sentrum, 30. april 2023

Det er i dag innført pasientforløp for mange sjukdomsgrupper i dei offentlege helsetenestene. Dette inneber ei standardisering av utredning og behandling, og har såleis potensiale til å både korta ventetider og styrka kvaliteten i arbeidet. Utfordringa med pasientforløp innan psykisk helse er imidlertid at dette er eit felt der det i særleg stor grad er trong for individuelle tilpasningar av behandlinga.

Pasientforløp innan psykisk helse kan derimot i mange tilfelle medføra ei standardisering som gjer fleksibilitet og individuell tilpasning vanskeleg.

Partiet Sentrum ser at pasientforløp ikkje gir tilstrekkeleg rom for faglege vurderingar i dei enkelte sakene, særleg dersom dei blir kopla mot finansieringsordningane. Danske psykologar advarte mot å overføra denne ordninga frå somatikk til psykiatri i Danmark. Dei peika mellom anna på at koplinga mellom diagnose og behandling er langt mindre klar innan psykiatri enn innan somatikk. Danske fagmiljø advarte difor Noreg mot å følgja etter Danmark og innføra dette.

Pasientforløpa legg allerede i dag begrensningar på den individuelle tilpasninga av både behandlingsform og varighet av behandlinga. Dersom ordninga i framtida skulle bli tettare kopla mot finansiering av behandlingsinstitusjonane, slik tilfellet har vore i Danmark, vil denne effekten bli kraftig forsterka.

Partiet Sentrum vil

• evaluera og eventuelt omarbeida pasientforløpa innan psykisk helse, slik at dei i tilstrekkeleg grad gir rom for faglege vurderingar og individuell tilpasning.
• gå imot einkvar kopling mellom pasientforløp og finansiering av psykiatriske behandlingsstader, for å unngå at denne koplinga forsterkar utfordringane med manglande tilpasning og fagleg vurdering

Vedtatt på landsmøte i Partiet Sentrum, 30. april 2023

Alle mennesker har rett til å leve selvstendige, verdige og aktive liv. Blinde og svaksynte blir i dag utsatt for diskriminering, og dermed fratatt muligheten for fullverdig deltagelse i samfunnet. En av de mange utfordringene for personer med nedsatt syn, er mangel på og tilgang til informasjon som de på en selvstendig måte kan hente.

Problemstilingen er dagsaktuell. I sin kronikk i Aftenposten belyser Mina Inger Endresen Hekland (14) dette problemet. Norges Blindeforbunds Ungdom har også vært i media og fått gjennomslag for punktskrift på flere restauranter i Oslo. Dette er et arbeid vi bør bygge videre på og Partiet Sentrum vil innføre krav om punktskrift på matbutikker.

Ved å fremme bruken av punktskrift på offentlige steder ønsker Partiet Sentrum bidra til økt selvstendighet og inkludering av svaksynte i samfunnet, og sikre lik tilgang til informasjon for alle. I tillegg må alle som har behov for det sikres tilstrekkelig BPA-timer og universell utforming av alle flater må være standarden.

Partiet Sentrum vil:

• arbeide for at offentlige institusjoner, serveringssteder og butikker skal inkludere punktskrift i sin informasjonsformidling
• fremme opplæring og informasjonskampanjer rettet mot næringsdrivende og offentlige etater om viktigheten av punktskrift og universell utforming, samt hvordan det kan implementeres
• fremme forskning og utvikling av ny teknologi, som kan gjøre punktskrift enda mer tilgjengelig og effektivt i offentlige rom.
• sikre at offentlige anskaffelser og innkjøp inkluderer krav om universell utforming, herunder, punktskrift der det er relevant
• sørge for å fremme økonomiske insentiver og støtteordninger for virksomheter, som investerer i punktskrift og tilrettelegging for svaksynte

• at alle som har behov for det sikres tilstrekkelig BPA-timer og at universell utforming av alle flater er selvsagt
• jobbe for at alle digital flater skal være universelt utformet
• Synshemmede elever må ha de samme rettigheter til relevant skolemateriell til skoleårets start, slik alle andre elever får

 Vedtatt 30. april 2023, på landsmøtet i Partiet Sentrum

Partiet Sentrum er opprørt over at Norge gjennom nesten ti år har innkrev trygdeavgift fra asylsøkere som samtidig ble nektet medlemskap i folketrygden. 

Oslo tingrett har allerede avsagt en rettsavgjørelse hvor en av disse er tilkjent tilbakebetaling av (beløp) pluss muligens forsinkelsesrenter. Det er uheldig om flere av sakene må til retten for at urett skal ryddes i. Vi savner derfor en uttalt erkjennelse fra finansministeren om at det her er begått en alvorlig urett mot mennesker som allerede var i en vanskelig situasjon. Vi mener det er svært kritikkverdig at staten så langt ikke har gjort fremstøt for å komme i kontakt med menneskene det gjelder. 

Norge utmerker seg som et land som stiller strenge krav for opphold og rettigheter i landet. Da må vi forvente at det også stilles strenge krav til redelighet og initiativ til å rydde opp der staten åpenbart har handlet rettsstridig. 

Det har hele tiden vært klart at disse skattebetalerne er fratatt muligheten til å være medlem av folketrygden, og da påligger det staten et ansvar å tilbakebetale det staten urettmessig har innkrevd. For hver dag staten fortsetter å holde disse pengene tilbake, gjøres et nytt overtramp. Uretten har vært gjentatt under forskjellige regjeringer, fra 2003 og til i dag, og avslører både en moralsk og en juridisk uakseptabel holdning mot de det gjelder.

Nåværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, uttaler til Vårt Land 3. februar 2023 at «skatteetaten ikke har opplysninger om hvem som til enhver tid (…) ikke er medlem av folketrygden». Vi i Partiet Sentrum mener det er vanskelig å se for seg at myndighetene mangler oversikt over hvem dette gjelder. I 2011 klarte skatteetaten å samle en oversikt over hvem de ikke lenger skulle utstede skattekort til. 

Partiet Sentrum krever:

• At regjeringen gir uttrykk for en tydelig erkjennelse av at Norge her har begått urett.
• At det gis innsyn i alle dokumenter som viser hvilket tidspunkt Skatteetaten, Nav og UDI første gang ble oppmerksom på at det systematisk og feilaktig var innkrevd trygdeavgift.
• At regjeringen instruerer skatteetaten til å innhente en liste over de som ble fratatt skattekortet i 2011. Skatteetaten skal kontakte disse i egnede kanaler med informasjon og veiledning om hvordan feilen kan rettes og pengene tilbakebetales.

Resolusjon vedtatt i Landsstyret 23. oktober 2022

I regjeringens forslag til statsbudsjett, settes det ikke av nye investeringsmidler til heldøgns omsorgsplasser og sykehjem. Midlene har ligget i statsbudsjetter siden 2008, og er en ordning hvor kommunene kan søke om støtte til bygging og rehabilitering av omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen ble opprettet i forbindelse med at kommunene overtok mer av ansvaret på omsorgssektoren. 

For 2023 er det kun satt av midler til å videreføre tiltak allerede startet, og ingen midler til å starte opp nye tiltak. Det medfører bråstopp i planlagte byggeprosjekter i omsorgssektoren i hele Norge. Kommunene har i liten grad mulighet til å bære hele utgiften på nødvendige prosjekt selv, uten at andre viktige tilbud rammes.Barn og voksne med alvorlige hjelpebehov får ikke nødvendig hjelp i dag. Dette kuttet vil gjøre hverdagen for syke og deres pårørende ennå vanskeligere, og kan føre til eskalering i behovet for helsehjelp fordi man ikke får hjelp lokalt.

Partiet Sentrum ber om at tildelingen videreføres i tråd med de senere års tildeling på feltet, slik at standarden på og antall av omsorgsboliger og institusjonsplasser i hele landet kan heves.

Resolusjon vedtatt i Landsstyret 23. oktober 2022

Partiet Sentrum ser at samarbeidsorganisasjoner melder om stor økning i antall familier som sliter med å få endene til å møtes, etter at priser og renter har gått kraftig opp de senere månedene. For noen gir selv en meget spartansk livsførsel ikke rom til å kjøpe det mest nødvendige, som mat og klær. Mange av disse familiene har i en normalsituasjon nok til å stå på egne ben, men i den ekstraordinære krisen blir det krevende for dem å klare seg uten sosialhjelp. For å få sosialhjelp i Norge, kreves det at alle andre muligheter er utprøvd, herunder bruk av all egen formue. 

Mange steder hører vi om en praksis der Nav vurderer bolig som en del av denne formuen, og krever at denne selges og egenkapitalen brukes opp før man eventuelt får rett til å motta sosialhjelp. Veien inn til boligmarkedet kan være veldig lang og bratt. Partiet Sentrum mener at dette er et urimelig krav å stille familier i kortvarig økonomisk krise. Det er behov for en lovendring der fast bolig ikke kan legges til grunn for formueberegningen. Foreløpig gjerne som en midlertidig regel frem til sommeren 2025, samtidig som ordningen utredes og vurderes gjort permanent. 

VI TRENGER ET NASJONALT KOMPETANSETILBUD FOR Å SIKRE RETTSSIKKERHETEN TIL FAMILIER MED BARN SOM HAR FUNKSJONSNEDSETTELSER

Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig gjelder det familier med barn som har store og sammensatte behov.

Tjenestene skal være basert på vurderinger av den enkeltes behov, og at alle skal ha lik tilgang til tjenester, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted og boform. Tjenestetilbudet skal være helhetlig og koordinert, se hele mennesket, med både den somatiske og psykiske helsen i sammenheng. Tjenestetilbudet skal også ha mangfoldskompetanse og kunnskap slik at det er representativt for hele befolkningen.

I dag må familiene selv ta et altfor stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Kvaliteten på tjenestene er avhengig av hvor du bor, slik skal det ikke være.

Vi viser til Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser (2020-2021). Revisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor. Og at familiene selv må ta et stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Riksrevisjonen mener videre det er kritikkverdig at staten ikke har fulgt opp godt nok at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene.

Videre vil inkorporeringen av CRPD i menneskerettighetsloven nødvendiggjøre lettere tilgang til juridiske rettigheter.

Partiet Sentrum mener at Norge trenger et nasjonalt kompetansetilbud for familier med barn med behov for store og sammensatte tjenester. Tilbudet skal ha ansvar for koordineringen av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester. Etter ønske fra familiene, skal kommunen være forpliktet til å innhente faglige råd fra tilbudet.

Tjenesten til familiene skal ikke være avhengig av økonomien til kommunen de bor i. Kommunen bør derfor ha krav på 100% statlig refusjon til av utgifter til de som har behov store og sammensatte tjenestene.

Partiet Sentrum krever at regjeringen følger opp Riksrevisjonens rapport med konkrete tiltak.

INGEN MENNESKER ER ULOVLIGE, ALLE HAR RETT TIL HELSEHJELP! 

Hele vår helselovgivning bygger på at helsehjelpen skal være nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull. 

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har senest i sin sjette rapport om Norge (2020) kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen. I rapporten ber FN Norge om å sørge for at papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.

Dette understøttes videre av oppropet fra Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk psykologforening og flere humanitære organisasjoner «Vi er helsepersonell. La oss gjøre jobben vår» (2020). I oppropet sies det blant annet: «Som leger, sykepleiere og psykologer er vi forpliktet til å hjelpe de med sykdom eller lidelser til å gjenvinne sin helse. Vi skal helbrede, lindre og trøste. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med vår yrkesetikk. Rett til helsetjenester må ta utgangspunkt i individets medisinske og psykologiske behov – ikke innvandringsregulerende hensyn». 

Vi forventer at #helseministeren følger opp kritikken fra #FN innen tidsfristen.

Partiet Sentrum mener at § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket må endres, slik at de som allerede er i landet, får helsetjenester på linje med andre borgere. 

Vi trenger en finansieringsordning for behandlere, slik at disse kan få refundert utgifter til helsehjelp gitt til pasienter utenfor folketrygden. Behandlere bør få dekket 100 prosent av kostnadene fra helsemyndighetene.

Helsepersonell i Norge må gis opplæring i papirløses helserettigheter. Autorisert helsepersonell og deres arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å holde seg faglig oppdatert om gjeldende lovverk. Vi mener det bør opprettes en nasjonal telefonlinje for helsepersonell etter modell fra Sverige, som kan være en ressurs for både pasienter og behandlere med tanke på rettigheter og muligheter.

Norge må se til Nederland der personer uten oppholdstillatelse har rett på øyeblikkelig hjelp og «medisinsk nødvendig hjelp», inkludert svangerskapsomsorg og fødselshjelp. En kommisjon definerte «medisinsk nødvendig hjelp» som hjelp basert på eksisterende nasjonale veiledere, protokoller og etiske retningslinjer uten hensyn til oppholdstid i landet eller betalingsevne.

Derfor mener Partiet Sentrum også at papirløse må innlemmes i fastlegeordningen. Fastlegen har hovedtyngden av behandlingsansvaret og utgjør navet i primærhelsetjenesten. Samtidig erkjenner vi at fastlegeordningen er i krise, 120 000 mennesker står i dag uten fastlege. Dette truer menneskers grunnleggende trygghet og sikkerhet, derfor må fastlegeordningen styrkes. 

Retten til nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp gjelder for alle!