Ingen blir friskere av å være fattige. Mangel på penger til å betale husleie, mat og klær gjør ingen mer attraktive på jobbmarkedet.
Likevel kom Erna Solberg på vegne av Høyre forrige uke med en trussel om å fjerne uføretrygden for unge mennesker med en helse som gjør det umulig for dem å jobbe.
Erna Solberg sier at disse unge uføre, i stedet for å få uføretrygd, skal «knytes til arbeidsmarkedet». Hvem som skal feste knuten, sier Solberg ingenting om.
Hadde Erna Solberg lyttet til unge uføre, ville de fortalt at arbeidsgiverne ikke står i kø. Dette er mennesker med reelle helsemessige utfordringer som gjør at de har lavere, mer ujevn og mindre forutsigbar arbeidskapasitet. Hvor skal Erna finne arbeidsgiverne deres?
Kunnskap blant arbeidsgivere om de ordninger som finnes for tilrettelegging, er svak. Potten for hjelpemidler og funksjonsassistanse blir ofte tømt allerede i januar. Får noen med tilpasningsbehov tilbud om jobb senere på året, må de håpe at arbeidsgiveren kan vente med å få dem på plass frem til neste kalenderår starter. Hvor mange arbeidsgivere synes det er uproblematisk?
Erna Solberg hevder at unge mennesker «leter etter en diagnose, etter noen som sier at du er for syk til å jobbe». Det er uvisst hvilken kilde Solberg har for denne påstanden, men nærliggende å tro den primært er fundert i egne fordommer. I motsetning til hva Solberg later til å tro, er uføretrygd en siste utvei.
For de som mottar uføretrygd, er det ofte et nederlag. En sorg over at drømmen om et arbeidsliv har gått i knas. Skal vi ikke i det minste gi dem mulighet til en økonomisk forutsigbar ordning?
Så er det også mange med uføretrygd som har en restkapasitet. I perioder kan de jobbe, og være viktige ressurser for en arbeidsplass. Problemet er bare at med dagens ordninger, risikerer de å miste uføretrygden permanent, dersom de jobber en stund.
Nettopp den uforutsigbare helsesituasjonen, som kan gjøre at man faller ut fra jobb igjen senere, gjør det for utrygt å ta et steg som kan føre til at uføretrygden blir borte permanent. Alle mennesker trenger forutsigbarhet og trygghet, også de av oss som har helsemessige utfordringer.
Om Solberg skulle hjulpet denne gruppen med å knyte seg tettere til arbeidslivet, burde hun heller foreslå endringer som gjør at man beholder muligheten til å falle tilbake på trygden dersom en periode med bedre arbeidskapasitet tar slutt.
Dagen etter at VG meldte om Solbergs utspill, meldte samme avis noe annet: «Budsjettkrise og milliardunderskudd for sykehusene». Helsesektoren er rigget slik at behandlingstilbudet må kuttes når nye sykehus skal bygges. Investeringsviljen er stor, og helseforetakene kutter behandlingstilbud over en lav sko (særlig i psykiatrien). Dette får konsekvenser.
Flere mennesker går glipp av behandlingen som kunne gjort dem frisk, flere må vente i alt for lang tid. At disse innsparingene viser seg i statistikken over hvor mange som søker om uføretrygd, burde ikke overraske noen. Å endre ordningen for finansiering av helsevesenet, for eksempel ved å dele i øremerket tilskudd til investeringer og øremerket tilskudd til behandling slik Partiet Sentrum foreslår, burde være et naturlig steg for å redusere antall uføre.
Høyres slagord har lenge vært «Vi tror på Norge». Men tydeligvis ikke på unge borgere som har en kropp som sier stopp. Der er det bare mistillit som rår. Vi håper Høyre snur, snakker med menneskene det gjelder, og forsøker å finne en politikk som kan gi unge uføre troen tilbake. Som kan skape muligheter for alle.
Teksten er signert av:
Geir Lippestad (leder, Partiet Sentrum)
Irene Solli (1. nestleder, Partiet Sentrum)
Elisabeth Meling (2. nestleder, Partiet Sentrum)
Anders Møller-Stray (generalsekretær, Partiet Sentrum)
Håvard Røgeberg Magelssen (leder, Unge Sentrum)
Ingvild Grimstad (1. nestleder, Unge Sentrum)
Christina Babington (2. nestleder, Unge Sentrum)